Lovens digitale arm

Avdelingsdirektør Fossan er en av dem som sørger for at politi og lensmenn er mest mulig effektive i den jobben som alltid er den viktigste for etaten: Å opprettholde lov og orden.  Men den arbeidsoppgaven krever ganske andre hjelpemidler enn den gang Politiets datatjeneste ble opprettet, for temmelig nøyaktig 20 år siden. Data- og statistikkutdannede Fossan har vært i etaten nesten like lenge.

- Da var vi en liten bedrift, som bare hadde en stormaskin og et straffesaksystem å arbeide med. Det var den gangen programvarene Simula og Fortran rådde grunnen, og vi fløy rundt i gangene med hullkort i hendene - for sikkerhets skyld, sier hun.

I dag er det større forhold. I samarbeid med Steria har Politiets datatjeneste snart skiftet ut det meste av it-utstyret på alle landets 54 politikamre og 370 lensmannskontor. Som totalleverandør har Steria tatt på seg ansvaret for å levere pc-er, database- og filtjenermaskiner, kommunikasjonsutstyr, kabling av spredenett på installasjonsstedene og teletjenester. I praksis betyr det for eksempel at det til nå er utplassert rundt 10 000 pc-er, pluss om lag 800 fil/print-tjenermaskiner på alle politikamre og lensmannskontor. Slike tekniske opplysninger tar naturligvis ikke pusten fra noen politimann eller lensmannsbetjent. Det er ikke en gang sikkert det interesserer dem.

Den ideelle verden
- Politihverdagen tillater knapt noen fordypning i datasystemer. Oppgaven vår er å tilpasse de mange systemene - hvorav noen stammer helt fra "steinalderen" i 1970-årene - slik at de som bruker dem får gjort jobben sin skikkelig, sier Kjersti Fossan.

Publikum vil forhåpentlig merke it-utviklingen i form av bedre politiarbeid. Men Fossan legger ikke skjul på at det ennå er et stykke tid og arbeid igjen før justissektoren er framme i sin ideelle verden. Selvfølgelig burde systemene hengt sammen, fra politiet til rettsvesenet til fengselsvesenet. Sånn er det ikke. Men det ligger solide utredninger på bordet, som sier at det er slik verden bør bli. Foreløpig må vi forholde oss til at strafferettkjeden ikke har en optimal løsning. Politiets datatjeneste har ikke tid til å vente på at alle systemer skal passe sammen.

Schengen-utfordringen
For ordens skyld har etaten delt sin egen systemportefølje i fire: De administrative systemene, som sørger for blant annet turnus og tjenestelister. Forvaltningsdelen, som betjener for eksempel passregisteret, namsmennenes saksbehandling og radarboksene langs veiene. Straffesaksbehandlingen, hvor blant annet bøteregisteret og det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret ligger. Og de politioperative systemene, hvor det handler om alt fra etterlyste personer, biler og båter til det som nylig ble en av de store utfordringene for etaten: Schengen informasjonssystem.

- Systemet ble satt i gang i fjor, basert på Schengen-avtalen - som blant annet handler om overvåkningen av EU og EØS-områdets ytre grenser. Vi gleder oss over at vi har et av de beste systemene i Europa, for eksempel i forhold til svartider, forteller Fossan. Dette sier kanskje sitt om hvor kritisk datasystemet for Schengen - forkortet SIS - er: Skulle det av en eller annen grunn bli satt ut av produksjon i mer enn åtte timer, blir grensene stengt.

Må holde mål:
Generelt er vi politifolk som alle andre. Vi blir mer og mer avhengig av it-tjenester. Og vi må stole på at leveransene vi kjøper holder mål.
- Kjersti Fossan, Politiet

God samarbeidspartner
- Generelt er vi i politiet som alle andre virksomheter: Vi blir mer og mer avhengig av it-tjenester. Vi må stole på at de leveransene og tjenestene vi kjøper, holder mål. I så måte har Steria vært en god samarbeidspartner for politiet i mange år. Den største fordelen er at medarbeiderne i selskapet er flinke til å trå til når det gjelder. Er det et problem, så tar Steria ansvaret.

- Dere må selv ta jobben med opplæring av de 11 000 tjenestemennene- og kvinnene som skal betjene systemene?

- Alle i etaten må kunne verktøyet, og skjønne det som skjer på skjermen. Av den grunn holder vi kurs og opplæring hele tiden - på Politihøgskolen, rundt omkring i landet og ved hjelp av fire flyttbare opplæringssett. Hver av disse pakkene inneholder 12 pc-er og programvare. Når nye systemer introduseres, blir kursvirksomheten enda mer intens.

- Også datasnoker må ha en helt spesiell interesse av den informasjonen som gjemmer seg hos Politiets datatjeneste?

- Det er godt mulig. Men jeg tror det avskrekker dem å vite at de i så fall må finne veien inn til oss via spesielle telefonlinjer. Vi er ikke på internett, og vi har svært høye sikkerhetsnivåer. Dessuten er det ikke slik at Politiets datatjeneste rår over data av typen "Cosmic Top Secret" eller andre betegnelser du finner i agentromanene. Det holder med "strengt fortrolig" hos oss.

Selv har Fossan begrenset tilgang til de systemene hun administrerer. - Jeg trenger ikke å rote rundt i politiets mange registre for å gjøre jobben min. Tilgangen bestemmes av Politidirektoratet og de lokale politikamrene - etter det gode, gamle prinsippet "må vite", framfor "kjekt å vite".

Den gamle garden
- Enhver som har sett Olsen-banden på kino, lurer sikkert på hvordan det går med den strunke politimannen anno den gang. Sitter han fortsatt og skriver like håpløs prosa, med to fingre?

- Da jeg begynte for snart 20 år siden, hadde nok Politiet enda noen av den gamle garden. De med tastaturskrekk, som ikke skjønte seg på data og som slett ikke prioriterte å lære seg det. Mye er skjedd siden da. Tenk bare på hvilken enorm betydning det fikk for arbeidsflyten da politivakta og etterforskeren begynte å registrere ting direkte i systemet, og dermed avlastet den neste i kjeden - politijuristen - med utrolig mye papirarbeid. Og de som utdannes i dag, har vel absolutt ingen sperrer mot noe som heter data...

STERIA MED I STOROMLEGGING
Politiet i Norge er i ferd med å gjennomføre en landsomfattende omorganisering, kalt Politireform 2000. I dette ligger blant annet en full omlegging av politidistriktene. Antallet distrikter minskes fra 54 til 27. Dette får store følger for politiets infrastruktur. Steria er en viktig medspiller, rådgiver og leverandør av utstyr i dette arbeidet.

Steria fikk allerede i 1996 ansvaret for å bygge og drifte det sentrale driftsstøttesenteret for Politiets datatjeneste. Det innebar å integrere en lang rekke lokale applikasjoner. Driftsavtalen med Steria varte til 1997, men den vanlige kjøps- og vedlikeholdsavtalen rullet fram til 1999. Avtalen ble i 2000 utvidet til å gjelde hele justissektoren.

Da Steria hadde driftsansvaret i 1996-97, deltok totalt sju personer fra Steria, Cinet og Politiets datatjeneste. De tok imot og behandlet alle spørsmål og feilmeldinger fra hele Politi-Norge. Til å hjelpe seg med dette ble verktøyene OpenMaster og ARS valgt. Her registreres alle feilmeldinger, de følges opp og det trekkes ut statistikker. Politiets driftspersonale på kamrene kan her følge med på sine saker. Sterias løsning basert på Evidian Open Master/Access Master brukes for tilgangskontroll og innsamling av alarmer og feilmeldinger, administrasjon av databasetjenerne og av kommunikasjonsutstyret.

Steria har bygget opp et avansert driftsstøttesenter for ovennevnte løsning til politiet, og sto ansvarlig for å drifte hele infrastrukturen det første året. I bakgrunnen for politikamrenes datamaskiner ligger for eksempel unix-baserte databasetjenere av typen Bull Escala på hvert politikammer, for kjøring av Sybase for klienttjenerapplikasjoner innenfor distriktet. Totalt er det levert nærmere 100 Escala databasetjenere gjennom Steria.

Politiet har også satt i gang et prosjekt for innføring av internett og intranett i etaten. En av hovedgrunnene er målsettingen om "døgnåpen forvaltning" for publikum. Innføring av internett og intranett stiller store krav til sikkerhetsløsninger i nettverket. Også på dette området er Steria med på laget.