Sliter med gamle systemer

Det er Egil Smestad i Sterias rådgivningsdivisjon som sier dette. Han hevder videre at i årene fremover vil suksessfulle finansinstitusjoner kjennetegnes ved rask tilpasningsevne, enkel tilgang til informasjon og en teknologi som understøtter forretnings-modell og strategi.

Teknologi blir avgjørende
The Economist Intelligence Unit har snakket med 577 toppledere i finanssektoren verden over. Teknologisk innovasjon oppgis å være det som vil påvirke bankdriften mest i perioden frem til 2010. Hele 84 prosent av dem tror at teknologi vil være avgjørende for deres evne til å tilpasse forretningsmodellen og gjennomføre den overordnede strategien. 40 prosent av de norske finanstoppene oppgir it som den viktigste kilden til konkurransefordeler.

Mange finans-institusjoner sliter fordi data-systemene har liten fleksibilitet og integrasjonsevne. Enkelte systemer tør de rett og slett ikke røre!

- Under overflaten ulmer problemene, sier Smestad. Dagens situasjon er ikke holdbar over tid. Banker som vil lykkes i fremtiden må ha evnen til rask tilpasning, ha tilgang og kontroll over nødvendig informasjon, samt en teknologi som understøtter dette. Stikk i strid med et slikt scenario opplever stadig flere finansinstitusjoner økende problemer med datasystemenes fleksibilitet og integrasjonsevne. Enkelte systemer tør man rett og slett ikke røre ved!

Noen banker har gått et steg i riktig retning og tatt i bruk såkalt mellomvare. Dette gjør at de kan integrere ulike systemer, noe som setter dem i stand til å utnytte bedre data om kundene. Dette igjen fører til økt forståelse for kundenes behov, og dermed kan bankene yte en mer kundetilpasset service.

Kamp mot klokka
Mellomvare kan løse kommunikasjonsproblemene mellom gamle systemer og kundeplattformer. Men for å opprettholde gamle kjernesystemer, må man ha tilgang på fagmennesker som mestrer kjernesystemenes programmeringsspråk, for eksempel COBOL. Vi vet at bankenes kjernesystemer i stor grad er fra 1970- og 1980 tallet. Det er 20 år siden studentene sluttet å lære disse programmeringsspråkene, og nå begynner de kompetente menneskene å nærme seg pensjonsalderen, sier han.

Tiden løper fra Kompleksiteten i bankene i dag er en betydelig kostnadsdriver. Nå kommer imidlertid nye aktører på banen, og disse bærer ikke på den samme system-arven. Det gjør at de enklere kan utvikle nye innovative løsninger.

De gamle systemene er ofte skreddersydde til den enkelte bank, og i løpet av årene er det gjort en rekke tilpasninger. Problemet med slike systemer er at svært få mennesker forstår eller har oversikten over dem. Ofte er systemene også avhengig av gammel infrastruktur, noe som gjør levetiden begrenset.

Et standardisert språk
Mellomvare er et godt første trinn i en utvikling, men gir ikke de gevinster som en gjennomført tjenesteorientert arkitektur (SOA) vil kunne gi. Etablering av SOA er som å velge et felles standardisert språk alle enkeltsystemer kan forstå og kommunisere med.

- Med en tjenesteorientert arkitektur med moderne kjernesystemer kan man integrere nye produkter i kundeplattformen i løpet av dager og uker. Med eldre systemer kan den samme prosessen ta over et år, sier Smedstad. Selv små endringer i gamle kjernesystemer krever som regel en gjennomgang og testing av hele systemet. Med en SOA-arkitektur derimot, behøver man kun å gå løs på de aktuelle komponentene som er involvert.

- Vi anbefaler våre kunder å tenke nøye gjennom strategien sin og så tilpasse arkitekturen deretter. Fordelene ved tjenesteorientert arkitektur er formidable. For det første vil et mer differensiert produktspekter gjøre det mulig å øke inntektene. For det andre kan man oppnå reduserte driftskostnader. For det tredje blir det lettere å være kundefokusert og skape nye produkter når man bruker mindre ressursene på systemene. For det fjerde blir det enklere å oppskalere plattformen til flere kunder, sier Smestad.

Systemer for fleksibilitet
Ting i dag tyder på at den grunnleggende forretningsmodellen innenfor bankvirksomhet er i ferd med å endre seg. Aktørene ønsker i større grad å tilby hele verdikjeder av tjenester sammensatt av egne og andres produkter.

- Den finansinstitusjonen som har evnen til å levere utvalgte tjenester som en del av en verdikjede nærmest «hvor som helst», vil ha et konkurransefortrinn. Dette krever en fleksibel og tjenesteorientert arkitektur på kjernesystemer som inngår i tjenesteproduksjonen, sier Smestad.

Kompleksiteten i bankene i dag er en betydelig kostnadsdriver. I flere år har det vært mulig å leve med høye systemkostnader, siden betingelsene stort sett har vært de samme for de ulike aktørene i bransjen. Nå kommer imidlertid stadig nye aktører på banen, og disse bærer ikke på den samme systemarven.

- De mest tilpasningsdyktige bankene kan i dag tilby kunden et bredt spekter av tjenester og produkter, og de kan raskt legge til nye. Med andre ord snakker vi om økende produktdifferensiering for å tilpasse seg kundens stadig endrede ønsker og behov. Dette krever et enkelt og strømlinjeformet apparat i bakkant. En fleksibel systemarkitektur blir dermed en forutsetning for rask og lønnsom lansering av nye produkter, sier Smestad.

Etter Enron
Også andre faktorer utover de rent forretningsmessige rammebetingelsene vil etter hvert være med på å tvinge frem ny system-arkitektur. Fra og med 2007 satte reglene i Basel II nye krav både til rapportering, kapitalforvaltning og risikostyring i banker. I tillegg kommer Sarbanes-Oxley-kravene. Disse er etablert i kjølvannet av Enron-skandalen, og innebærer høyere krav til nøyaktighet i informasjon som skal rapporteres. I undersøkelsen nevnt ovenfor tror rundt halvparten av finansledere i Vesten at kommende myndighetskrav vil føre til endringer i forretningsmodellen. Initiativet til å etablere et enhetlig betalingssystem innenfor euroområdet (Single Euro Payments Area - SEPA) vil også kunne kreve tilpasninger i bankenes betalingssystemer. Innen 2010 skal bankene tilby betalingsformidling i euroområdet like sikkert, hurtig og effektivt som om det var en innenlandsk transaksjon.

Til tross for nye forretningsmessige og juridiske rammebetingelser, opplever Smestad stor motstand mot å bytte ut gamle kjernesystemer. Man lar dem heller inngå som komponenter i en tjenesteorientert arkitektur. - Frykt for uforutsette konsekvenser ved å røre ved gamle systemer er definitivt en viktig grunn til at systemene har levd så lenge, sier han.