Hukommelse
Hukommelsen er som en litt humørsyk minibank. Du må gjøre innskudd for å ha noe å ta ut senere, og du får ikke kreditt. Den er ikke helt pålitelig, og av og til nekter den helt å fungere.
Det er Pål Johan Karlsen som hevder dette. Han er forsker i psykologi ved Universitetet i Tromsø – og forfatter.
Hukommelse kan læres
Ifølge Karlsen er god hukommelse noe som kan læres. De som vet å utnytte dette kraftige verktøyet, har et klart fortrinn fremfor de som alltid må lete i notatene sine, aldri husker et navn, legger igjen mobiltelefonen i drosjen titt og ofte og glemmer beslutninger i samme øyeblikk som de er tatt.
– Mange jobber i dag handler om informasjonsbehandling: Hvor raskt vi lærer å sette oss inn i nye tema eller problemstillinger eller hvordan vi evner å håndtere store mengder ny informasjon. Og om vi husker kunder og kontakter som vi bare har hilst på i forbifarten, men er avhengig av å trekke på, for eksempel i forbindelse med et prosjekt. Det er med andre ord liten tvil om at god hukommelse er et viktig fortrinn for dem som klarer å bruke den, mener Karlsen.
Ren refleks uten husk
Første skritt på veien mot å huske bedre er å forstå hva hukommelse er. – Vi snakker rett og slett om evnen til å lære av erfaring. Dette er noe som skjer bevisst og ubevisst og i en rekke forskjellige former.
Karlsen ramser opp: – Vi har langtids- og korttidshukommelse, vanehukommelse, episodisk hukommelse, språk- og faktahukommelse, romlig hukommelse og visuell hukommelse. Denne egenskapen bruker vi delvis til å huske ting som har skjedd eller informasjon vi trenger til senere, men også til å forstå hva som skjer rundt oss. Språk ville vært umulig uten hukommelse, og vår atferd ville vært redusert til rene reflekser.
Humørsyk minibank
– De fleste tenker på hukommelsen når den svikter og glemmer den helt når den fungerer som den skal. Det betyr med andre ord at vi helst tenker på den når vi opplever det som kalles blokkering, at vi ikke kommer på noe vi vet vi kan. I disse to tilfellene svikter gjenkallingsfasen, den siste av hukommelsens tre faser. Informasjon skal både kodes inn, oppbevares over tid og hentes ut når vi trenger den.
Hukommelsen er med andre ord litt som en personlig og litt humørsyk minibank, smiler Karlsen: – Du må gjøre innskudd for å ha noe å ta ut senere, og du får ikke kreditt. Den er ikke helt pålitelig, og av og til husker du ikke uttakskoden, eller den nekter helt å fungere. På den andre siden reduserer ikke uttak saldoen på kontoen, tvert imot, det sikrer kapitalen. Og hver gang du tar noe ut, forsterkes akkurat dette hukommelsessporet. Derfor hjelper det å repetere og terpe på informasjon, fordi det får oss til å huske bedre.
Husk å huske
Å huske handler delvis om å bruke hukommelsen mye, gi den utfordringer og trene den opp. Men så er det allikevel en rekke ting som kan svikte i det vi skal tilegne oss og kode inn ny informasjon. Et av de største problemene er at vi ikke er skikkelig tilstede i situasjonen akkurat når vi blir presentert for ny kunnskap, problemstillinger, nye mennesker eller oppgaver vi skal utføre.
– Vi må skru av autopiloten og skjerpe oppmerksomheten. Å fokusere bevisst på at vi befinner oss i en situasjoner der vi skal få med oss det som blir sagt er i seg selv et godt utgangspunkt. Det vil hjelpe oss til å få med oss informasjon i den såkalte «innkodingsfasen».
– I neste fase handler det om oppbevaring og om å finne plass til det vi har lært i langtidshukommelsen. Det innebærer at informasjonen må gjenoppfriskes, brukes og kategoriseres sammen med annen informasjon. Og til slutt er vi avhengig av en vellykket gjenopphenting, som selvfølgelig forutsetter at vi har lykkes med de to tidligere fasene, forklarer psykolog Pål Johan Karlsen.
Husk å bruke hukommelsen
De fleste kan lære teknikker for å huske bedre. Det gjelder bare å huske å bruke dem når alt koker og hverdagen er på det mest hektiske.
– Det beste rådet jeg kan gi er rett og slett å bruke hukommelsen mer, sier Pål Johan Karlsen. – Bestem deg for å lære noe nytt – eller frisk opp noe du kunne før som du har glemt. Bare ved å bruke hukommelsen aktivt på denne måten, står du bedre rustet til å huske ting gjennom en arbeidsdag eller hjemme.
Men så er det selvfølgelig også noen gode råd som Karlsen kan gi alle dem som sliter med å huske i hverdagen.
• Det som er bra for kroppen er bra for hukommelsen. Du bør med andre ord sove nok, spise regelmessig og trene – da har du de beste forutsetninger for å lykkes med å huske.
• Ro ned. Stress og mangel på tid er den desidert viktigste grunnen til at vi ikke husker. Er du i en situasjon der det er viktig for deg å få med deg det som skjer, bør du ha tid til å være til stede.
• Bruk tid. Det er så enkelt som at det du bruker mest tid på å huske, også er det du husker best.
• I en situasjon der du ikke har mye tid til å huske informasjonen du får, for eksempel når du blir presentert for flere mennesker etter hverandre, er det viktig å konsentrere seg, følge med og gjenta navnet for deg selv.
• Kok ned og organiser materialet, kople det til ting du kan fra før og bestem deg for hva som skal utløse minnet ved en senere anledning: en lyd, et ansikt, et ord eller en forkortelse?
• Ikke utsett ting du kan gjøre med en gang. Da eliminerer du sjansen for at du glemmer å gjøre det.
• Lær deg husketeknikker – det finnes både bøker, spill og nettsteder for den som vil trene.
Og helt til slutt: På samme måte som det er mulig å lære god hukommelse, er det kanskje også mulig å lære dårlig hukommelse?
– Alle opplever at hukommelsen svikter fra tid til annen, men måten man forholder seg til disse episodene på, kan sikkert påvirke i hvilken grad man forsøker å huske bedre. Hvis du slår deg til ro med at du har dårlig hukommelse, og alle rundt deg forholder seg til det som om det er en del av deg, vil man i hvert fall ikke forsøke å gjøre noe med det. Da blir problemet selvforsterkende, nærmest en vond sirkel som man ikke klarer å bryte, tror psykolog Pål Johan Karlsen.
Flere råd på www.pjkarlsen.com
Pål Johan Karlsen er forsker i psykologi ved Universitetet i Tromsø og redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Han tok doktorgraden på temaet «hukommelse» ved Universitetet i Oslo som 28-åring, og har en master i psykologi fra New York University. Han er fast bidragsyter til blant annet A-Magasinet.
Innimellom har han rukket så skrive to bøker om temaet: «Hva er hukommelse?» og «Slik får du bedre hukommelse», og den skjønnlitterære romanen «Daimler».
Bildetekst:
Første skritt på veien mot å huske bedre er å forstå hva hukommelse er. Vi snakker rett og slett om evnen til å lære av erfaring. Pål Johan Karlsen.

![English [icon_flagg]](gfx/eng.gif)



